Militært lederskap
"I det daglige tror jeg ikke mitt lederskap skiller seg veldig fra en leder i det private næringslivet."
Hva skiller militært lederskap fra vanlig lederskap, hva nå enn det er? Det opplever jeg flere og flere spør meg om. Så som stadig tjenestegjørende offiser og ansatt ved Luftkrigsskolen tar jeg meg den frihet å drive litt kvalifisert refleksjon rundt temaet. For jeg mistenker det kan være noen myter og misoppfatninger rundt det man kan kalle militært lederskap.
Så, hva er særegenheten til militært lederskap. Som befal eller offiser i Forsvaret skal man om situasjonen krever det håndtere makt på vegne av staten Norge. I ytterste konsekvens skal man være villig til å ofre sitt eget liv, eller ta andres. Man skal også kunne lede andre mennesker i slike situasjoner. Dette krever robuste og mentalt sterke ledere. Befal og offiserer som er villige til å sette andres behov foran sine egne. Straks man driver operasjoner med høy risiko, og i operasjoner som krever presisjon og nøyaktighet blir det mindre plass til individet. Beslutninger må tas raskt og effektivt, og det blir mindre rom for den enkeltes meninger og følelser. Systemet blir da avhengig av at alle er tro mot sine ansvarsområder og tro mot kommandokjeden. Så når man ser NRK-serien Klar Til Strid eller til og med Kompani Lauritzen og undrer på hvorfor man skal være så streng, så er det nettopp detaljer i de små daglige gjøremålene som blir så viktig i ekstreme situasjoner. Det er derfor viktig i dannelsen av våre befal og offiserer at de blir drillet i disiplin og nøyaktighet, nettopp fordi dette er evner som blir avgjørende den dagen situasjonen krever det.
Men det er i krise og krig! I Norge i dag er det heldigvis dyp fred. Dette setter også rammene for hvilket lederskap våre befal og offiserer fører i det daglige. I det daglige tror jeg ikke mitt lederskap skiller seg veldig fra en leder i det private næringslivet. Trygg forvaltning, god relasjon, legge til rette for mestring og utvikling er nok alle fokusområder vi ledere kan anse som kjente arbeidsoppgaver for oss. Her kan nok vi militære kjenne oss igjen i dere som jobber utenfor gjerdene på militært område. For i utdanningen ved Luftkrigsskolen hvor jeg jobber står individet meget sentralt. Gjennom refleksjon og tilbakemeldinger danner vi dyktige og emosjonelt intelligente offiserer som skal takle stort ansvar ved en hektisk avdeling i fred, krise og krig.
Hvordan Luftkrigsskolen utdanner og former fremtidens offiserer kan jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Til neste gang; på gjensyn!
Min lederskapsfilosofi
... het avsluttende eksamen på Luftkrigsskolen når jeg graduerte i 2012. Jeg trodde nok da jeg hadde stålkontroll på hva som var et godt og bærekraftig lederskap, men det skulle kanskje vise seg at min filosofi tidvis skulle vise seg å trøble i møte med den virkelige verden. Hadde jeg gjennomført eksamen på nytt i år, hadde den fortonet seg noe annerledes. La meg derfor noe påståelig konkludere med at ledelse er ferskvare, og en ferdighet som må trenes, holdes ved like, tilpasses og utvikles.
Men la meg prøve! Det jeg konkluderer med i min masteroppgave fra 2021 ble på mange måter førende for noe av det jeg tror på når det kommer til hva jeg betegner som god ledelse. Relasjon i form av en trygg og god tone med lederen, mestring, i tillegg til å ha noen å strekke seg etter. Noen å etterligne. Nå er det på ingen måte min intensjon å presentere dette som trolldom og nybrottstekning innenfor ledelse. For det er det nemlig ikke. Det er faktisk så enkle teorier at man kan glemme hva de betyr. Kanskje fordi det er selvsagt...? Selv om budskapet kan være så enkelt at det kunne stått på en pute fra IKEA eller en kjøleskapsmagnet, betyr ikke det at de er særdeles verdifulle.
Jeg gjennomførte kvalitative intervjuer av utvalget som var militært ansatte i alderen 20 til 25 år. Funnene jeg gjorde overrasket meg ikke. Jeg hadde en anelse også før jeg leverte oppgaven at mestring, for eksempel var positivt for personlig utvikling og selvfølelse. Verdien ligger i hvordan intervjuobjektene snakket om fenomenene. Det ga meg innsikt i hvor individuelt mestring og de relasjoner de har kjent på var. Uten å skulle gå nærmere inn på dette nå, understreker det noe jeg ble påminnet. Involvering og investering. Gjennom slik involvering fikk jeg ny forståelse for forventninger, opplevelser og behov hos den enkelte, og de gir meg som leder anledning til å kunne tilpasse mitt lederskap i møte med mine kollegaer og medarbeidere. Det ga samtidig mine unge kollegaer anledning til å reflektere, og se tilbake på sin reise fra første dag i Luftforsvaret. Siste spørsmål i intervjuguiden min var nemlig ”hvordan har du opplevd denne samtalen?”. Alle svarer de at det synes det var fint, og at de hadde tenkt på sin reise på en ny og systematisk måte som gjorde de bevisst på deres utvikling.
Før innlegget blir for langt, så stopper jeg her. Til neste gang, på gjensyn!
"La meg derfor noe påståelig konkludere med at ledelse er ferskvare, og en ferdighet som må trenes, holdes ved like, tilpasses og utvikles"
"... men ska du bli blogger da?"
Relativt ofte kan jeg kjenne på ensomheten i mitt virke som leder.
Jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig. Jeg syns ofte min indre dialog sier mye lurt, og jeg har også gode samtaler med meg selv i bilen hjem fra jobb. Så kanskje dette kan være en kanal som kan uttrykke nettopp dette(?). Men jeg ønsker også at Sexe HR skal legge til rette for en diskusjon og dialog med faget ledelse, og utfordringer ledere kan møte i hverdagen. Jeg skal også innrømme at det også er et håp om at dette lille sidespranget vil tiltrekke bedriften min oppmerksomhet, og forhåpentligvis bygge troverdighet gjennom mine tanker, opplevelser og refleksjoner rundt faget ledelse.
Relativt ofte kan jeg kjenne på ensomheten i mitt virke som leder. Alene om hendelser, samtaler og tanker. Det er enkelt å gå seg bort i sin egen tvil, og begynne å stille spørsmål rundt sine evner som leder i møte med kryssende interesser, krav og forventninger. Og like ofte savner jeg noen å sparre med. Det har jeg jo, men ikke alltid. Det er ofte jeg lærer mye gjennom små hendelser og møter på jobb. Jeg er så heldig å få møte omtrent 1000 vernepliktige i året, i tillegg til mange dyktige ansatte. Små møter og hendelser gjør ofte at jeg sitter igjen med følelser og refleksjoner i ettertid. Enten jeg har mestret utfordringen eller spørsmålet jeg ble utsatt for, eller ikke gjort det. Uten at jeg skal nevne spesifikke episoder og navn håper jeg at lesere av denne bloggen, og gjerne ledere som meg selv kan kjenne igjen opplevelsene og følelsene jeg beskriver. For det er ofte jeg deltar på foredrag og seminarer, eller leser innlegg mine kollegaer har skrevet, og kjenner igjen opplevelsene deres. Det er like ofte jeg da kjenner på en støtte og aksept i disse beretningen deres. Så kanskje kan jeg også gjøre nettopp dette i mitt eget fora.
Håper derfor du vil følge meg videre på denne reisen, og jeg blir meget glad for respons.
På gjensyn!
"Ka e det du hell på med no da?"
Kanskje tenker man at dette er nok et eksempel på min manglende impulskontroll. Det kan det kanskje også være noe sannhet i, men jeg har i lang tid hatt et ønske om en egen bedrift. Så selv om det kjennes skummelt, så har jeg nå valgt å gi mine håp og drømmer en sjanse. ”Tja, hvorfor ikke? Prøv!” ville mamma sagt med sin velmente og positive stemme, også hadde hu heia på meg. Derfor er det ekstra godt å få bruke navnet hennes til å fronte foretaket og verdiene mine. Bak frykten for å mislykkes kjenner jeg en større vilje til å satse.
Jeg ønsker med dette å slå et slag for mennesket som ressurs, muligheter og styrke for bedrifter som ønsker å oppnå sine mål. Enten det er å gjennomføre oppdrag, drive statlig forvaltning, eller øke lønnsomheten. I en stadig travlere arbeidshverdag styrt av mål, strategier, byråkrati og Excel-ark er det lett å glemme at en leder også jobber i menneskebransjen. Jeg har vanskelig for å se for meg at vi alle sammen jobber for sjefen vår. Og jeg tror flere kan kjenne seg igjen i påstanden om at vi jobber for oss selv, og vårt eget livsopphold. At vi trives i jobben vår, og også under ledelse av en sjef er nok i veldig mange tilfeller også riktig! For min egen del kjenner jeg på en trygghet ved å vite når jeg får lønn og hvor mye, hvilke arbeidsvilkår jeg er underlagt, mine plikter, mine rettigheter, og mine muligheter, hva som forventes av meg, og hva jeg kan forvente av min arbeidsgiver. Og det er her HR kommer inn. HR er på ingen måte trolldom, og kanskje noe man ikke legger merke til en gang. Men hadde man fjernet HR sine systemer for forvaltning av ansatte, ja da har du kjøpt deg en utfordring. Innovasjon er ofte definert som design man ikke merker man bruker, og i så måte ikke ulikt gode HR-systemer. Man legger hvert fall merke til de når de ikke er til stede. Derfor har jeg tro på veletablerte og effektive HR-systemer for din bedrift vil bidra til trygghet og forutsigbarhet for deg, din virksomhet og dine ansatte. Og det er dette jeg vil bidra til.
"I en stadig travlere arbeidshverdag styrt av mål, strategier, byråkrati og Excel-ark er det lett å glemme at en leder også jobber i menneskebransjen"
